Målet med arbeidet er å lage oppdatert faggrunnlag som brukes som basis for en ny stortingsmelding om havforvaltningsplaner i 2024. Arbeidet målrettes i forhold til det behovet. 

Fra Dnmf deltok administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson, politisk rådgiver og samfunnskontakt Jørgen Ringen Andersen, og informasjonsrådgiver Jógvan H. Gardar.

På vegne av forbundet holdt administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson et innlegg, der hun skisserer hva forbundet tenker rundt denne planen:

Takk for anledningen til å komme med innspill.
Mitt fokus er arbeidtakerfokuset og næringsbygging.

- Det norske maskinistforbund har medlemmer i dagens maritime næring - på sjø og land - i maritim, i olje og gass, i fiskeri og i havbruks næringene.
- Som dere hører målbærer vi grupper med tilsynelatende ulike og motstridene interesser.
Men vi har en stor felles interesse – utviklingen av dagens og morgendagens næringer og arbeidsplasser i havrommet. ( Det norske havrommet - norsk sokkel og norske farvann )
At det utvikles næring og arbeidsplasser langs hele kysten og med ringvirkninger for hele landet.
- Olje og gass, maritim næring, fiskeri og havbruk utgjør i dag de 4 største motorene i norsk økonomi, og bærer og muliggjør velferds staten.
- Havrommet – med dagens- og morgendagens næringer, har dette oppdraget for nasjonen også i fremtiden.
- Den kompetansen som arbeider og har erfaring i dagens næringer i havrommet er de som utvikler nåværende næringer og skaper fremtidens næringer.
- Havrommet vårt er stort og her må en ha en langsiktig og ikke minst helhetlig og bærekraftig forvaltning av havrommet og vi støtter forvaltningsplanen som virkemiddel, som grunnlag for regulering og at den er faktabaset
- Nå må vi ha tunga rett i munnen for her må ting henge sammen og ikke minst – Alt henger sammen med alt
-
- Når vi som nasjon skal forvalte havrommet må vi ta stilling til hvorfor og hvordan: Det er helt avgjørende for å lykkes at en i planarbeidet legger til rette for at havrommet ikke alene skal ha en avkastning i form av inntekter til statskassen, men også arbeidsplasser og kompetansebygging i hele Norge.
-

Arealbruken og næringene i havrommet skal sørge for
o Inntekter til statskassen – for videreføring og utvikling av velferdsstaten
o Det må sørge for arbeidsplasser for arbeidstakere bosatt i Norge – og ikke basert på sosial dumping
o Det må legge grunnlaget for arbeid for arbeidstakere bosatt langs hele kysten og hele Norge
o Det skal danne grunnlaget for utvikling av kompetanse på sjø og land
o Innholdet i utdanningene og kravet til kompetanse og språk blir ekstremt viktig for utvikling av dagens og morgendagens næringer i havrommet og ikke minst for sikkerheten til operasjonene i havrommet.
o Når vi nå først er inne på sikkerhet så er det avgjørende at det stilles krav til sikkerheten for næringsdrift i havrommet. – da snakker jeg ikke bare om sikkerheten til det ytre miljø, men også sikkerheten til arbeidstakerne som skal jobbe der. Det er ikke en nødvendig sammenheng mellom det som er «grønne løsninger» og godt for miljøet, nødvendigvis er positivt for arbeidstakernes helse i driften av disse løsningene eller arbeidstakerens sikkerhet. Når en skal ta stilling til bruken av havrommets areal, er det mer enn et miljø og teknologi spørsmål, en må en også ta stilling til arbeidstakernes sikkerhet og arbeidsforhold og kravene til disse. Dette kan vi ikke tenke på etterpå, det må utvikles samtidig. Dette er direkte knyttet til arealbruken.
o Vi kommer da naturlig over på nye eller gamle energiformer og reduksjon av bruken av fossilt brennstoff i havrommet
o – atomenergi, solenergi, bølgekraft, vindkraft/havvind, seil, Norges største seilskip er ikke Statsråd Lehmkuhl eller Christian Radich el, men et Ro Ro skip som under gode vindforhold vil kunne holde rutefart på rotorseilene alene. Vi har Hydrogen, hybrid, elektrifisering ikke bare av sokkelen inkl skip, men næringene forøvrig i havrommet – Arealbruken må ta hensyn til dette.
o Dette gir et positivt redusert fossilt avtrykk, men også lyd i den grad det har betydning.
o Bruken av ny/gamle energiformer kan bidra til et grønnere avtrykk, men det har sine utfordringer og må følges av klare krav til sikkerhet - Elektrisitet og vann, Hydrogen har også sine utfordringer – bruken av hydrogen i luftskip fikk en brå slutt med Zeppliner ulykken – ( roterende maskineri og redusert bruk av olje som smøring av motorer)
o Det er viktig at arealplanlegging har sikkerhet i foukus og at det stilles høye krav til alle næringer i havrommet og at kravene er faktabasert
o Tydelige myndighetskrav ønskes velkomment og er en driver for omstilling
o Forutberegnelighet og langsiktighet for alle næringene i havrommet – skaper trygge og forutsigbare arbeidsplasser og arbeidsforhold.
o En må unngå næringer som kan tenkes å forstyrre økosystemet på eller i nærheten av fiskefelt og gyteområder som har fiskeri og havbruks interesser, det være seg støy eller annen uønsket miljøpåvirkning.
o Det må stilles tydelige krav til aktører og operatører på norsk sokkel og i norske farvann uavhengig av næring – Miljøkrav, språkkrav, norsk lov og avtaleverk, skal en drive næring i Norge og høste av norske naturressurser skal dette ikke gjøres via sosial dumping – men på norske avtaler – bærekraftig – og en arealbruk som gir mulighetsrom for både gamle og nye næringer og gamle og nye energiformer og utviklingen av disse og en moderne fremtidsrettet maritim næring
o HVILKE NÆRINGER SOM SKAL KUNNE FÅ TILGANG TIL HVILKE AREALER KREVER KUNNSKAP OM: NÆRINGENE SOM ER I HAVROMMET I DAG – KOMPETANSEN OG ARBEIDSPLASSENE SOM ER I HAVROMMET I DAG - MULIGE NYE NÆRINGER OG ARBEIDSPLASSER OG HVILKET KRAV TIL KOMPETANSE – NÆRINGENS PÅVIRKNING AV MILJØET – NYE ENERGIFORMER – KUNNSKAPEN MÅ SETTE MENNESKET I FOKUS