27.01.2017 
​- Sysselsettingsraten har falt hvert år etter finanskrisa. Vi har hatt nullvekst i antall sysselsatte og nullvekst i BNP per innbygger i to år etter oljeprisfallet. Omstillingene går sakte.

 
Dette slår Unios sjeføkonom Erik Orskaug fast. Anledningen er Unios innspill til regjeringen Solberg i forkant av 2018-budsjettet:
- Arbeidsledigheten i Norge er historisk høy. Ledigheten har vokst fra 3,2 prosent i 2012 til 4,7 prosent i 2016, sier Orskaug, og fortsetter:
- Politikken kunne vært langt mer målrettet om de store skattelettelsene heller hadde blitt brukt på å stimulere privat og offentlig aktivitet og satt inn der de trengs mest. Lettelsene i formuesskatten og overskuddsskatten gir ikke de dynamiske effektene regjeringen Solberg har hevdet.

Ifølge Unios sjeføkonom må virkemiddelbruken for omstilling og økt sysselsettingen være bred.
- Innsatsen må være størst der den trengs mest, som på Sør-Vestlandet. Bruk av budsjettets utgiftsside vil gi økt sysselsetting i både privat og offentlig sektor. Flere av tiltakene må kunne reverseres når sysselsettingssituasjonen bedres.

Rettferdig omstilling: maritim sektor
Unio støtter DNMFs krav til den maritime politikken, og notatet til regjeringen Solberg har et eget avsnitt om maritim sektor. Her står det:

"Norge er en sjøfartsnasjon med lange tradisjoner. Næringen leverer tjenester innen alle områder i den maritime klyngen og skaper arbeidsplasser langs hele kysten. Den maritime klyngen er avhengig av den erfaringsbaserte kompetansen til norske sjøfolk hvis den skal beholde sin verdenslendene posisjon som utvikler av innovative løsninger innenfor maritim teknologi og miljøvennlige transportløsninger.

For å sikre at vi beholder denne kompetansen i framtida, er det helt avgjørende at antall seilende norske sjøfolk ikke reduseres. Sjøansatte på norsk sokkel og i norske farvann har ikke samme rettigheter som ansatte på land. De risikerer, og blir i økende grad, erstattet med arbeidskraft på internasjonale minimumslønninger. Ved utgangen av 2016 var det registrert 1163 arbeidsledige sjøfolk hos NAV. Unio mener at det må innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøansatte i norske havområder, og regjeringen må foreta en utredning for hvordan dette best kan gjøres. Norsk sokkel er en del av det norske arbeidsmarkedet, og de som jobber der må ha lønninger som gjør det mulig å bo og leve i Norge.

For å bedre norske sjøfolks konkurransekraft, må taket på nettolønnsordningen for offshore-skip i NOR-registeret fjernes. Dette vil være et nyttig strakstiltak for å styrke en kriserammet offshore-sektor. Kostnadene ved å fjerne taket beløper seg til om lag 320 mill. kroner. Dersom det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen, vil imidlertid behovet for nettolønn blir borte.

Dessverre er antallet refusjonsberettigede sjøfolk vesentlig redusert som følge av oljeprisfallet, og kostnadene for en nettolønnsordning uten tak vil i 2018 trolig være betydelig lavere. Med økende arbeidsledighet i offshore service, er det viktig å styrke arbeidsmarkedet for norske sjøfolk i andre segmenter, for eksempel «deep sea», innenfor dagens rammer.
For å sikre Norge tilgang på erfaringsbasert maritim kompetanse, er det viktig å ha flere bein å stå på. En fullverdig nettolønnsordning for nordmenn om bord i NIS-skip (som ikke står i konkurranse med skip i NOR-registeret) vil sikre mange arbeidsplasser. Budsjettvirkningen av et slikt tiltak vil beløpe seg til rundt 150 mill. kroner.