Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold
Logg på

Skip Navigation Linksunio-norske-flagg

Skal det norske flagget fires med politisk støtte

24.02.2014
Norske fartøy flagger ut. Både til vanns og i lufta. Norske arbeidsplasser går tapt. Hvilken kurs stakes ut?

Av Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær i Det norske maskinistforbund og Unio-leder Anders Folkestad
Foto: Arne Robert Johansen

Om politikerne ønsker å gjøre noe med at Norge tappes for kompetanse og arbeidsplasser, har de fortsatt en mulighet til å stanse denne negative utviklingen.

Vi lever i en globalisert verden. Det kan vi ikke lukke øynene for. Men vi kan forhindre de mest uønskede konsekvensene for norsk arbeidsliv – og næringsliv. Maritim sektor og skipsfart er et av de mest verdiskapende næringsmiljøer Norge har. Norsk maritim kompetanse og rederidrift fra Norge er navet i denne næringen, og hovedårsaken til at vi er verdensledende på innovative og miljørettede løsninger og kompetanse.

Nå ser vi at norske flagg skiftes ut med andre flagg på fartøyene og at norske mannskap blir erstattet med billigere utenlandske både på sokkelen og langs kysten. Norge mister arbeidsplasser, skatteinngang, maritim innovasjon og teknologiutvikling. Skal stadig flere norske flagg fires - med politisk støtte? Vi mener at det vil være er feil kurs, med økende fare for havari for viktige næringer.

Ett grep er å sikre at norske sjøfolk ikke blir utkonkurrert på sine lønns- og arbeidsforhold langs norske kysten eller på norsk kontinentalsokkel. Det eneste virkemiddelet så langt er at allmenngjøring av tariffavtaler i Norge også må gjelde på norsk sokkel. Vi ser stadig eksempler på at selskaper forsøker å unngå like lønns- og arbeidsbetingelser gjennom finurlige løsninger og hull i lovverket.

I 1993 vedtok Stortinget Lov om allmenngjøring som skal sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Bakgrunnen for loven var å forhindre sosial dumping som følge av EØS-avtalen og fri flyt av arbeidskraft.  Konkret betyr det at en entreprenør som kjøper modulbasert ferdighus fra Litauen, ikke kan la være å betale de litauiske arbeiderne norsk lønn når de kommer og setter opp huset i Norge. En rimelig «pakkeløsning» er det ikke adgang til.

I maritim sektor har vi hatt utfordringen om allmenngjøring i mange år. Det ble nylig kjent at det norske flagget på shuttle tankere på norsk sokkel blir firt for siste gang. Men dette er bare ett av segmentene vi mister det norske innholdet i, både når det kommer til fartøy og når det kommer til mannskaper i sjøfarten. Maskinistforbundet har flere ganger forsøkt å presse fram et politisk svar på problemstillingen, men verken den rødgrønne eller den blåblå regjeringen har tatt spørsmålet alvorlig nok.

Nå må politikerne på banen og bestemme seg for om det skal være norske arbeidsplasser og norske fartøy på norsk sokkel. Vi må vite om regjeringen synes det er fornuftig å konkurranseutsette sjømenns lønns- og arbeidsbetingelser på norsk sokkel. Dagens regjering setter kompetanse høyt på dagsordenen. Da holder det slett ikke å flagge ut norsk sjøfartskompetanse. Og det vil skje dersom ikke noe positivt og drastisk gjøres raskt.

I en global verden er også vi så realistiske at vi ikke kan kreve kun norske medarbeidere på norsk sokkel. Men utenlandsk arbeidskraft skal sikres norske lønns- og arbeidsbetingelser. På den måten konkurreres det på like vilkår når oppdrag settes på anbud. Dessuten, og ikke minst, vil dette også bidra til å sikre lærlingplasser til neste generasjon norske sjøfolk. Ungdom ser at her er det gode karrieremuligheter, men forutsetningen er at næringen lever!

Regjeringen kan og bør gjøre følgende for å unngå at norsk sokkel overtas fullstendig av skip med utenlandsk flagg:

- Styrke rammebetingelser for fartøy som opererer med ordinært norsk flagg
- Utvide allmenngjøringsloven slik at den dekker offshore servicefartøyer fullt ut og all skipsfart innenfor norsk sokkelgrense

Eller har regjeringen andre gode tiltak å legge på bordet? Å la denne saken seile sin egen sjø, er uansvarlig.

Kronikken stod på trykk i Klassekampen 24. februar.