Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold
Logg på

Skip Navigation Linkshøringssvar-havbruk-skatt

Dnmf: Høringssvar om havbruksskatt

14.01.2020

Oslo 14. januar 2020

Emne: NOU om havbruksskatt

Saksfremlegg havbruksskatt

Innføring av trafikklysregime

Stortinget behandlet våren 2015 Meld. St. 16 (2014-15) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretproduksjon. Dette resulterte i at havbruksnæringen fikk et nytt vekstregime. Frem til da utstedet myndighetene salg av nye tillatelser ut fra en politisk vurdering. Kriteriene for å få disse varierte fra gang til gang. Salgsinntektene ble fordelt mellom kommune og stat, men inntektene til kommunene gikk til de kommuner som var så heldige å være vertskap for nye tillatelser.

Det nye regimet gjorde at veksten skulle vurderes ut fra gitte kriterier. Med bakgrunn i målinger av antatt påvirkning av lakselus fra oppdrettslaks til villaks skulle ulike produksjonsområder få fargekode. Med høyt press fargen rød som gir 6% kutt i produksjonen, standby ved gult og 6% vekst ved grønn farge. Slike fargelegging og salg av vekst skal skje annethvert år.

Samtidig ble det etablert en ny modell for fordeling av inntektene fra salg av tillatelser/vekst. 70% av inntektene skulle gå til de kommuner som er vertskap for laksenæringen og 10% av inntektene til fylkeskommunene. Inntektene til kommuner og fylker blir regulert ut fra hvor stor andel av produksjonen de er vertskap for. De resterende 20% skulle gå til staten.

Kritikerne av ordningen mente at dette kun ga inntekter i perioder med vekst i produksjonen, og også at inntektene var uforutsigbare. Det ble derfor fremmet flere forslag om å innføre en form for avgift på produksjonen i tillegg til rettighetssalg.

Første gang det ble gjennomført salg etter ny modell var i 2018. Dette ga 2,7 milliarder til kommunene og fylkene i 2018 og 450 millioner i 2019. I år er det ny hovedrunde med salg og det er antatt at dette minst vil gi like store inntekter.

Stortingsvedtak om utredning

På tross av at debatten frem til da var fokusert på næringens konkurransekraft og vertskommunenes inntekter igangsatte Finansdepartementet våren 2018 en intern utredning med sikte på å etablere en statlig grunnrenteskatt etter modell fra vannkraften.

Stortinget fattet våren 2018 vedtak om å få utredet spørsmålet om eventuell særskattlegging av havbruket. Bakgrunnen var Representantforslag 192 S (2017–2018) med mål om å få innført en kommunal produksjonsavgift. Stortinget fattet følgende vedtak: 

"Stortinget ber regjeringen om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal utarbeide en NOU som behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen, herunder produksjonsavgift og grunnrentebeskatning/ressursrenteavgift. Ett av målene med utredningen er at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst. Utredningen må også vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen for havbruksnæringen, forutsetninger for lønnsomhet, risikoen ved biologisk produksjon i sjø, samt hvordan skatte- og avgiftssystemet påvirker sysselsettingen og industrialisering i Norge og forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Beskatningen må innrettes slik at næringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og bærekraftig vekst. 

Saken må sluttføres i Stortinget våren 2020, med sikte på mulig ikrafttredelse medio 2020. Havbruksfondets innretning og fordeling sees i sammenheng med annen beskatning." 

Frem til dette vedtaket ble fattet var diskusjonen i Stortinget knyttet til hvorvidt det burde innføres en kommunal særskatt i tillegg til Havbruksfondet. Frykten blant enkelte var at Havbruksfondet ville gi reduserte inntekter i perioder med lav vekst i næringen, og også at måten Havbruksfondet ble organisert på ga for ujevne inntekter til vertskommunene.

Forslag fra NOU 2019: 18
Utvalget har en delt innstilling. Flertallet argumenterer for følgende løsning:

  • Overføre inntektene fra salg av tillatelser fra Havbruksfondet til staten
  • Innføre en statlig grunnrenteskatt på 40% i tillegg til ordinære skatter
  • Innføre en produksjonsavgift som rettes mot vertskommunene. Størrelsen er ikke fastslått men det påpekes at den må utjamnes via kommunal inntektfordeling.

Mindretallet bestående av KS, LO og NHO argumenterer for følgende løsning:

  • Videreføre Havbruksfondet som fordeler inntekter fra salg av tillatelser med 70% til vertskommunene, 20% til staten og 10% til fylkene.
  • Forbedre Havbruksfondet slik at inntektene blir forutsigbare, og også se på ordninger som sikrer vertskommunene inntekter i perioder med lav eller ingen vekst.

I etterkant har Sjømat Norge, Norsk Industri og vertskommunene blitt enige om at det vil være formålstjenlig å innføre en ordning med leie av areal som gir ytterligere inntekter til Havbruksfondet.

Forslag til uttalelse

Det norske maskinistforbund (DNMF) er en organisasjon for tekniske og maritime yrker knyttet til sjø- og landansatte i privat og offentlig sektor. Vi organiserer maskin og elektrooffiserer i hele den maritime klyngen samt brann og redningsetatene. De fleste av våre medlemmer har sitt arbeid på havet og vi har medlemmer også i Havbruksnæringene. Med økt satsing også på offshore havbruk er  dette en bransje som vil ha økende betydning for våre medlemmer.

Videre skal vi leve av om med havet i fremtiden og utviklingen av dagens og morgendagens næringer i havrommet er av stor betydning for medlemmenes fremtidige arbeidsmarked. Enten det er i form av Havbruksnæringens økende bruk av installasjoner med fremdriftsmaskineri, installasjon av havbruks eller transport av sjømat og annet gods eller utviklingen i retning av at det produseres mer stor smolt gir også et større marked for transport av smolt mellom landbaserte anlegg og sjøbaserte, og dermed også økt etterspørsel etter den kunnskap som våre medlemmer innehar. Havbruksnæringen er positive til krav om norske lønns og arbeidsvilkår og vil derfor sikre bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten og tar hele Norge i bruk. Det forutsettes at Norge skal bidra med betydelig økt produksjon av mat og biomasse fra havet. Det er derfor veldig viktig at næringen settes i stand til å utvikle næringen, skape nye arbeidsplasser langs hele kysten, gi grunnlag for bosetting i hele landet, at den på samme måte som vi er vant til fra den øvrige maritime næringen også fremover gis rammevilkår som bidrar til stor innovasjon og teknologiutvikling lokalt og i hele landet.

DNMF ser det derfor som naturlig at vi avgir høringsuttalelse på NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet.

For DNMF er det av stor betydning at Norge fører en aktiv politikk for å fremme havbaserte næringer. Utviklingen i havbruket hvor havbruksnæringen smeltes sammen med de maritime næringer gir store muligheter for å utvikle en sterk, verdensledende næringsklynge med bakgrunn i allerede sterke industriell miljøer. DNMF viser til regjeringens havstrategi «Ny vekst – Stolt historie» som også peker på viktigheten av en slik utvikling.

Norge er avhengig av å dyrke frem noen næringer hvor vi har komparative fortrinn. Havnæringene er slike næringer. Norge er et land med en rik historie knyttet til både høsting, produksjon og transport på havet. Skal vi lykkes med å utvikle havnæringene trenger vi et sterkt og innovativt næringsliv. DNMF er derfor opptatt av at overskudd i størst mulig grad reinvesteres. Med dette som bakteppe er vi negative til innføring av en statlig grunnrenteskatt slik flertallet i utvalget foreslår. DNMF frykter at en så omfattende skattlegging vil svekke næringens evne til innovasjon. Erfaringene fra vannkraften viser nettopp at reduserte investeringer og svekket innovasjon kan bli resultatet av en slik form for skattlegging.

DNMF ser at utviklingen av ny teknologi gjør havbruksnæringen mindre stedfast. Landbasert, havbasert og nedsenkbar produksjon gjør det mulig å etablere lakseproduksjon i store deler av verden. Ettersom næringen er sterkt konkurranseutsatt bør rammevilkårene innrettes slik at vi tiltrekker oss investeringer og utvikler kompetanse i Norge. Hvis norsk skattlegging blir så sterk som flertallet foreslår frykter DNMF at ytterligere vekst i investeringene i utlandet.

DNMF er positive til visjonen om en dobling av norsk sjømatnæring. Utviklingen av dagens og nye næringer/områder innenfor havbruk og i havrommet for øvrig vil bidra til å skape arbeidsplasser for våre medlemmer. DNMF frykter at en eventuell innføring av grunnrenteskatt på havbruket vil bli fulgt opp med tilsvarende skattlegging på både dagens fiskerinæring og på de potensielt nye og store næringene. DNMF ser at dette vil svekke investeringene i Norge og dermed svekke muligheten til å lykkes med et slikt marint taktskifte.

DNMF ser at tillatelsene har en markedsverdi og også at tilgangen på sjøareal har en verdi. Vi støtter derfor mindretallet i NOUen som ber om at Havbruksfondet videreutvikles. Gjennom Havbruksfondet gis kommune, fylke og stat markedsriktig pris for rettighetene. I kombinasjon med en moderat arealleie vil dette kunne gi en beskatning som gir vertskommunene incitament for tilrettelegging. DNMF mener at det er klokt å utvikle fondet slik at det blir et reelt fond og slik at utbetalingene fra fondet blir mer forutsigbare.

DNMF er opptatt av at havbruksnæringen i tillegg til lokal sysselsetting også bidrar til lokalsamfunnene. Kommunene har avgjørende myndighet når det gjelder å gi aksept for bruk av lokale sjøareal. Derfor er DNMF positive til at vertskommunene gis en stor andel av inntektene fra Havbruksfondet.

Med vennlig hilsen

Hege-Merethe Hauan Bengtsson

Administrerende direktør i Dnmf
Det norske maskinist forbund​