Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold
Logg på

Skip Navigation LinksUnio-etterlyser-storre-sysselsettingseffekt-statsbudsjettet-2017

Unio etterlyser større sysselsettingseffekt

13.10.2016
Unio skriver at de etterlyser kraftigere innsats mot den høye arbeidsledigheten, og at de finner kritikkverdig at regjeringen ikke tar noe initiativ til å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann i sin kommentar til statsbudsjettet for 2017.

- Regjeringens skattelettelser i denne stortingsperioden summerer seg til 21 milliarder kroner. Brukt på målrettede tiltak for omstilling, innovasjon, forskning og offentlig tjenester og vedlikehold ville sysselsettingseffekten vært langt større, sier Unios sjeføkonom Erik Orskaug. I Unios kommentarer til statsbudsjettet heter det at arbeidsmarkedspolitikken må styrkes med flere tiltaksplasser, og at kommunesektoren må brukes aktivt i omstillingsarbeidet og i kampen mot den økende arbeidsledigheten.

- Unios hovedinnvending mot regjeringens forslag til statsbudsjett følger våre kommentarer til tidligere budsjettforslag fra regjeringen Solberg. Innretningen er feil, skattelettelsene svekker kampen mot den høye arbeidsledigheten og finansieringsgrunnlaget for framtidig velferd og fellesskapstjenester. Det er beklagelig at budsjettet prioriterer nye skattelettelser på formue hvor vi vet sysselsettingseffekten er marginal, sier Erik Orskaug.

Maritim næring
Unio er fornøyd med at budsjettet fremskynder byggingen av kystvaktfartøy og at realverdien av nettolønnsordningen opprettholdes.

Den maritime næringen rammes direkte av lavere aktivitet på sokkelen. Unio mener at taket i nettolønnsordningen må fjernes for å sikre at næringen har tilgang på kompetanse også i framtida. Videre må det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Det er svært bekymringsverdig at offshore-rederier i økende grad erstatter sjøfolk bosatt i Norge med arbeidskraft på internasjonale minimumlønninger.

- Stoltenberg II-regjeringen i 2013 påpekte hvor viktig det er å utrede hvilket nasjonalt handlingsrom Norge har til å kunne stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, minner Unio om. Også regjeringens eget Fartsområdeutvalg anbefalte en slik utredning da de la frem sine konklusjoner i 2014. Ingen ting av dette er fulgt opp av den sittende regjeringen.

Lønninger og prisvekst
Nasjonalbudsjettet anslår årslønnsveksten i 2016 til 2,4 pst, samme anslaget som i frontfaget og øvrige oppgjør. Med en prisvekst på 3,4 pst vil reallønningene gå ned med 1 pst i 2016. Den høye prisveksten skyldes at effektene av kronesvekkelsen etter oljeprisfallet først slår ut i konsumprisveksten i år. Prisveksten i 2016 er betydelig høyere enn det som ble lagt til grunn i årets hovedoppgjør. Det gjenstår å se om dette vil få betydning for mellomoppgjøret i 2017.

Både SSB og Nasjonalbudsjettet anslår at prisveksten kommer ned på om lag 2 pst i 2017 og 2018 og at lønnsveksten går opp til 2,7 pst i 2017 og om lag 3 pst i 2018. Reallønnsveksten blir med disse  anslagene 0,7 pst i 2017 og 1 pst i 2018. Dette forløpet for lønnsveksten samsvarer med Cappelen-utvalgets analyse av effektene av et oljeprisfall.



Les Unios kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjettet 2017 i sin helhet i Unios notatserie