Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold
Logg på

Skip Navigation LinksDNMF-ber-om-mote-med-Robert-Eriksson

DNMF ber om møte med Robert Eriksson

16.10.2015
- Brannmenn har ikke samme rettssikkerhet som andre yrkesgrupper, skriver DNMF i et brev til arbeidsministeren. Tillitsvalgt i DNMF, Tommy Kristoffersen, som jobber ved Bergen brannvesen, har forsøkt å sette yrkesrelatert kreft blant brannmenn på dagsorden i Norge gjennom DNMFs  Brann- og Redningsforum siden 2011.

I juni fjor overleverte aksjonsgruppen «Brannmenn mot kreft» et krav om endring av yrkesskadelovgivningen slik at spesifikke kreftdiagnoser blir godkjent som yrkessykdom,  og krav om en nasjonal yrkeshygienisk standard i alle brannstasjoner til Arve Kambe, leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite. Dette kravet ble avvist, og nå ber DNMF på vegne av brannmennene om et avklarende møte med statsråden for å belyse problemstillingene ytterligere og samtidig se på hvilke tiltak som kan gjøres.


Tung bevisbyrde

Arbeidsminister Eriksson hevder at folketrygdlovens årsaks- og beviskrav for listesykdommer ikke er oppfylt. Det finner DNMF urimelig. Hovedproblemet er at brannmenn eksponeres for svært mange ulike type stoffer i sitt arbeid. Usikkerhet rundt hvor lenge eksponeringen varer hver gang, hvor stor mengde, eller konsentrasjon brannmenn utsettes for, gjør bevisbyrden svært tung og vanskelig. I noen tilfeller er det ikke mulig å bevise sammenhengen mellom eksponering og sykdom. Samtidig viser internasjonal forskning at det er en markant økt risiko for flere krefttyper blant brannmenn.

Det er bakgrunnen for at flere and har erstattet det alminnelige kravet til sannsynliggjøring  av sammenhengen mellom sykdommen og yrket med "presumptiv" lovgivning. Lovgivningen bygger på forskning og har i takt med forskningen utvidet dekningsområdet til flere typer av kreft.

Dårlig rettssikkerhet

- Beviskravet gjør at brannmenn ikke har den samme rettssikkerheten som andre arbeidstakere, skriver generalsekretær Hege-Merethe Bengtsson og forhandlingssjef Rune Johnsrud i brevet til Eriksson. - Vi vet i dag for mye om risikoen til at vi kan si at det er likhet for loven. Den økonomiske trygghet og forutberegnelighet for den som blir syk og for familien er vesentlig dårligere enn for øvrige arbeidstakere.

En endring av yrkesskadelovgivningen vil spare samfunnet for betydelige ressurser til utredning av spesialister på ulike sykehus, NAV og forsikringsselskapene. En relativ rask avklaring på den rettslige statusen vil også gjøre situasjonen mindre belastende forarbeidstakeren.

Liten kunnskap

Det har vært liten kunnskap om kreftrisikoen og eksponering av stoffer gjennom brannrøyk og partikler i Norge. «Kjemikalieforskriften», som er laget for å sikre at arbeidstakernes helse beskyttes mot fare som kan oppstå på grunn av kjemikalier på arbeidsplassen, har derfor ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til dette.

Mange av paragrafene i forskriften er ikke praktisk gjennomførbare ved brannslukking fordi tidsnøden er stor og liv er i fare.

Arbeidsmiljøforskriftene er gode og dekkende på brannstasjoner hvor man har mulighet til å kontrollere omgivelsene. Ved reelle branner har man ikke samme mulighet til å kontrollere omgivelsene, og det er ikke praktisk mulig å etterleve mange av disse forskriftene.

Kreftrisiko

Erfaringstallene fra studier og forskning viser at kreftrisikoen i brannyrket er høyere for flere ulikekrefttyper enn hos befolkningen generelt.

Brannfolk blir eksponert for en bred skala av kreftfremkallende stoffer. Dette gir utslag i meget varierende krefttyper.  PAH og Benzen finnes i bortimot enhver brann og dieseleksos, noe som også omtales i studien. På nesten alle krefttyper har norske brannfolk forhøyet risiko i forhold til befolkningen generelt. Brannfolk kan ha forhøyet risiko for å utvikle kreft i prostata, malingt melanom (føflekk), hud, mesoteliom (asbest/ lunge) og lunge adenokarsinom (lungekreft).  

Australia regnes som et av foregangslandene innen brannyrket når det gjelder å ta ansvar for helserisikoen til brannfolk. Der  er nå 15 krefttyper omfattet av yrkesskadelovgivningen. Også i Canada har politikerne tatt ansvar og endret lovgivningen. 

I februar 2014 ble det publisert en studie gjort på over 16 000 nordiske brannmenn. Det er basert på NOCCA studien som ble gjort for en del år tilbake. Studien avdekker forhøyet risiko for brannfolk for alle krefttypene. Blant annet vises det at brannfolk mellom 30 og 49 år har 259 % større risiko enn befolkningen generelt for å utvikle prostatakreft.

Hvem redder redderne? "Brannmenn mot kreft" overleverer sine krav til Arve Kambe flankert av Tommy Kristoffersen til venstre og Unio-leder Anders Folkestad til høyre.